Livet går videre

livet går videre
the show must go on
men hva så
når det ikke er tilfelle
når sjelen henger fast
i fortiden
og kapitulerer overfor
nåtiden
om bare sårene
kunne få gro
om jeg bare
kunne la være
å skrape på skorpene

Observation 32:

Akuten 1:25
med svarta visaren
det kommer aldrig
några minuter före.
Nej, inget allvarligt,
bara kroppen som trilskas,
vanlig hederlig geriatrik.
Inget som dödar,
bara smärta
och stela leder,
kan inte böja,
inte vara rak.
bli bättre
Vems kropp är detta?

Observation 27:

De som inte lärt sig
springer mot den sista bussen
i hållplatskön, fortfarande i körfältet.
Särskilt en äldre dam
pinnade bort mot hållplatsens ände,
egentligen i en normal marschfart.
Chauffören öppnade dörrarna,
slängde ut passagerarna
och stängde dörrarna,
körde om damen
som pinnade tillbaks igen,
dörrarna svängde upp,
bussen neg ner
precis framför mina fötter.

De gräver ett hål i gatan där jag bor

De gräver i min gata för
vi behöver ledningar, kablar och rör,
tysta under jorden.
Att hålla oss sällskap,
säga vi rusar värre än ni.
Gatan kan vara helt stilla,
men några meter ner
är det rusningstrafik.
Elektroner, vatten, exkrementer,
fram och tillbaka,
tillbaks och fram igen.
Stannar nånting upp där
är det stopp,
det är sjukligt.
Vi gräver upp gatan.

That 2000 Yard Stare

that 2000 yard stare
kaltes det fjerne blikket
soldatene kunne få
etter å ha opplevd krigen
på nært hold
på kunstutstilling kommer vi andre
nær
men ikke nær nok
skulpturer av skytevåpen
skisseblokker fra fronten
normandieinvasjonen
og saving private ryan
vises parallelt
til den dumpe lyden
av granater
det blir likevel for fjernt
to besøkende
står ved lerretet
og kliner

Velkommen til kirken

velkommen til kirken
av det 21. århundre
vi vil være relevante og kommunisere med
deg
og vi vil at
du
skal bli sett og få bruke evnene
dine
og komme inn i Guds vilje med livet
ditt
for vi har pastorer
med sosiologi og markedsføring
og vi lager catchy overskrifter
og pedagogiske akronymer
og vi synger lovsanger i pastell
mens vi spiller bullshit-bingo
med visjonene
til slutt
gjør vi mysteriet så forståelig
at du slipper å tro
slipper å tvile

Valg valg valg

valg valg valg
hver eneste dag er valgdag
skal du stå opp eller trykke på snooze-knappen
brødskiver eller frokostblanding
foran eller bakerst i bussen
små valg store valg
skjortevalg og stortingsvalg
velge å bry seg
om nyheter som ikke får spalteplass
om mennesker på den andre siden
av akerselva
og ekvator
skumle og avgjørende valg
som et veikryss du aldri
kan vende tilbake til
veier du ikke ser hvor ender
det er da
du må puste dypt
rette deg opp
og gå
våge å håpe
forsøke å tro

Se duene på strømledningen

se duene på strømledningen
der borte
feite fjærballer
på rekke og rad i vinterkulda akkurat
som i den morsomme pixar-filmen
men du ler ikke
og registrerer knapt hva jeg sier
jeg har det bare
bra mumler du
fraværende og forsvinner
inn i dine egne
tanker
igjen
en verden jeg sjelden
får se og aldri helt
vil kunne forstå

Gi deg rik

GI DEG RIK?!?
Det gir da ikke mening.
Allerede som liten lærte jeg et enkelt logisk prinsipp:
SÅ mye har jeg…
SÅ mye gir jeg bort…
SÅ mye har jeg igjen.
Et tapsprosjekt
hvor du forventer å sitte igjen med mindre enn utgangspunktet,
og hvor erfaringen tidlig viste at du skulle ikke gå mange rundene før du var bankerott.
Hva gir du meg?!
Ikke mye å bli rik av dette, nei.
Det er vel derfor man heller blir oppmuntret til å gi en skjerv.
En skjerv?
En skjerv var en liten kobbermynt med svært liten verdi,
omtrent som en femtiøring i våre dager.
Ifølge Kunnskapsforlagets bokmålsordbok er en skjerv også et uttrykk for noe som har liten verdi i seg selv, men stor verdi for giveren, jf. kvinnen i Det Nye Testamentet som gav to kobbermynter – eller skjerver – i gave til tempelet.
Jesus sa at hun hadde gitt mest av alle.
Så hvor mye er en skjerv i dag?
Hva er min skjerv?
I blant er en skjerv noe helt annet enn mynter og sedler.
Jeg ville nok gitt etter for press hvis jeg het Terje Bogen
og var der da Brå brakk staven.
”Men så gi mannen en stav da mann!!!”
hoiet Jon Herwig Carlsen på TV
og hele nasjonen ville gitt seg ende over i forskrekkelse
hvis jeg hadde tviholdt på skistavene mine.
I Bergen trenger du ikke skistaver men paraply,
samt en god porsjon masochisme hvis du gir jernet for byens fotballag:
GI MEG EN B-R-A-N-N! Ka blir det?
BRANN – vi e så god at det går næsten ikkje an!
og gir aldri opp troen på å vinne serien
selv om siste gang var i 1963.
Når skal man gi slipp på drømmene?
Hvor mye skal man gi av seg selv
i et vennskap, et forhold, et ekteskap
før man gir opp prosjektet?
”And you give yourself away,
and you give yourself away.”
Er det noen som gjør det lenger?
Avgir kontroll og gjør seg selv avhengig,
hengir seg til andre mennesker?
Vi vil være uavhengige.
Vi er ikke lenger avhengige av å be Fadervår.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Det er lenge siden disse ordene betydde noe for oss.
Også i 1789 gikk parisierne ut i gatene
men den gangen for å be kongen om brød.
”Kan de ikke spise kaker i stedet?”
spurte dronning Marie Antoinette misforstått retorisk
og ble et hode kortere.
Feil spørsmål til feil tid.
I dag ville vi bare nikket anerkjennende
og bedt kassadama på Kiwi gi oss i dag vårt daglige skolebrød
med en halvliter cola og tre hekto smågodt.
Give peace a chance klinger liksom bedre i det 21. århundre.
Det er fine ord å omgi seg med når de er så store og uforpliktende.
Gi beng, gi blaffen, gi blanke, gi F.
Er det ikke påfallende hvor mange ord vi har for likegyldighet?
Gir du deg?
Bølla i klassen hadde lagt kameraten min i bakken
og hang over ham med en truende knyttneve.
GIR DU DEG?
Stille og konturløs overlevde jeg friminuttene i grunnskolen.
Ti år senere i storbyen gjelder andre overlevelsesmekanismer.
Vi gir oss helgene og festene i vold mens hjertene dunker
GIMME! GIMME! GIMME! A man after midnight
eller en Dancing Queen i mitt tilfelle.
”Jeg så min generasjons beste hjerner gå til grunne.”
Slik begynte Alan Ginsberg beat- og hippiemanifestet ”Hyl!”
og femti år senere ser jeg min generasjon gå til grunne
i egoisme, individualisme og materialisme.
Hvor vi angir i stedet for å tilgi,
hvor vi prøver å karre til oss alt,
men mister det viktigste.
Gi derfor akt på Rolf Jacobsens livsvisdom:

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.