Gi deg rik

GI DEG RIK?!?
Det gir da ikke mening.
Allerede som liten lærte jeg et enkelt logisk prinsipp:
SÅ mye har jeg…
SÅ mye gir jeg bort…
SÅ mye har jeg igjen.
Et tapsprosjekt
hvor du forventer å sitte igjen med mindre enn utgangspunktet,
og hvor erfaringen tidlig viste at du skulle ikke gå mange rundene før du var bankerott.
Hva gir du meg?!
Ikke mye å bli rik av dette, nei.
Det er vel derfor man heller blir oppmuntret til å gi en skjerv.
En skjerv?
En skjerv var en liten kobbermynt med svært liten verdi,
omtrent som en femtiøring i våre dager.
Ifølge Kunnskapsforlagets bokmålsordbok er en skjerv også et uttrykk for noe som har liten verdi i seg selv, men stor verdi for giveren, jf. kvinnen i Det Nye Testamentet som gav to kobbermynter – eller skjerver – i gave til tempelet.
Jesus sa at hun hadde gitt mest av alle.
Så hvor mye er en skjerv i dag?
Hva er min skjerv?
I blant er en skjerv noe helt annet enn mynter og sedler.
Jeg ville nok gitt etter for press hvis jeg het Terje Bogen
og var der da Brå brakk staven.
”Men så gi mannen en stav da mann!!!”
hoiet Jon Herwig Carlsen på TV
og hele nasjonen ville gitt seg ende over i forskrekkelse
hvis jeg hadde tviholdt på skistavene mine.
I Bergen trenger du ikke skistaver men paraply,
samt en god porsjon masochisme hvis du gir jernet for byens fotballag:
GI MEG EN B-R-A-N-N! Ka blir det?
BRANN – vi e så god at det går næsten ikkje an!
og gir aldri opp troen på å vinne serien
selv om siste gang var i 1963.
Når skal man gi slipp på drømmene?
Hvor mye skal man gi av seg selv
i et vennskap, et forhold, et ekteskap
før man gir opp prosjektet?
”And you give yourself away,
and you give yourself away.”
Er det noen som gjør det lenger?
Avgir kontroll og gjør seg selv avhengig,
hengir seg til andre mennesker?
Vi vil være uavhengige.
Vi er ikke lenger avhengige av å be Fadervår.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Det er lenge siden disse ordene betydde noe for oss.
Også i 1789 gikk parisierne ut i gatene
men den gangen for å be kongen om brød.
”Kan de ikke spise kaker i stedet?”
spurte dronning Marie Antoinette misforstått retorisk
og ble et hode kortere.
Feil spørsmål til feil tid.
I dag ville vi bare nikket anerkjennende
og bedt kassadama på Kiwi gi oss i dag vårt daglige skolebrød
med en halvliter cola og tre hekto smågodt.
Give peace a chance klinger liksom bedre i det 21. århundre.
Det er fine ord å omgi seg med når de er så store og uforpliktende.
Gi beng, gi blaffen, gi blanke, gi F.
Er det ikke påfallende hvor mange ord vi har for likegyldighet?
Gir du deg?
Bølla i klassen hadde lagt kameraten min i bakken
og hang over ham med en truende knyttneve.
GIR DU DEG?
Stille og konturløs overlevde jeg friminuttene i grunnskolen.
Ti år senere i storbyen gjelder andre overlevelsesmekanismer.
Vi gir oss helgene og festene i vold mens hjertene dunker
GIMME! GIMME! GIMME! A man after midnight
eller en Dancing Queen i mitt tilfelle.
”Jeg så min generasjons beste hjerner gå til grunne.”
Slik begynte Alan Ginsberg beat- og hippiemanifestet ”Hyl!”
og femti år senere ser jeg min generasjon gå til grunne
i egoisme, individualisme og materialisme.
Hvor vi angir i stedet for å tilgi,
hvor vi prøver å karre til oss alt,
men mister det viktigste.
Gi derfor akt på Rolf Jacobsens livsvisdom:

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.