Solaris korrigert

Her om dagen leste jeg en artikkel i Morgenbladet om poeten Øyvind Rimbereids kritikerroste diktsamling Solaris korrigert. Boken var vel en av de mer omstridte bestanddelene i fjorårets omtalte, og etter min mening famøse, forslag til en norsk litterær kanon.

"Boken har bidratt til å oppheve fantasiforbudet og melankolien på historiens vegne i den norske samtidslitteraturen", var en av begrunnelsene for innlemmelsen av denne diktsamlingen, og det er særlig det lange titteldiktet det her siktes til: Jeg-personen er operatør av et arbeidslag av roboter som reparerer rør i havslammet utenfor «Stavgersand» i år 2480. Han blir innkalt av styresmaktene til å delta i forberedelsen av en flytteprosess, der utvalgte grupper søker trygghet i en kunstig verden der nede, i «olda emti gassbrunnar».

Diktet er skrevet i et tenkt språk av 2480, en kaudervelsk blanding av norsk, norrønt, engelsk og andre språk. Men om verden og språket er annerledes omkring et halvt årtusen fram i tid, ser det ut til at noen av de grunnleggende menneskelige trekkene er uforanderlige. Her er et kort utdrag fra diktet "Solaris korrigert".

/

ROBOTS treng ne draumar.

/

SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan,
aig draumen ein simpl, silly draum.
SO er den: AIG imago meg self
lefa innside ein astroide
vid hundre odder humans,
reisen vekk fra Systm Sol,
ne meir moons.
FOR all tiim
onli fara out.
VUL det einsamma
i uss da fersvinna?
NE point ou naa out til,
ne point ou gaa back til.
NE lengt meir.
SOM guder vul wi da lefa,
draumande om all
crying ovfr ne.

/

KOMMEN du vid meg?

/

ETTERSKRIFT:
Les gjerne også denne anmeldelsen i Dagens Næringsliv.