Hva jeg leser nå

Jeg skriver ekstremt lite selv for tiden. Ikke leser jeg mye dikt heller, det blir stort sett med romaner og sakprosa.

Leste Aldous Huxleys Brave New World i sommer og gav meg så i kast med Juntacadáveres av den uruguyanske forfatteren Juan Carlos Onetti. Da jeg første gang forsøkte meg på den boka, strandet jeg etter 30-40 sider. Det går litt i rykk og napp, og jeg har vært skikkelig motløs underveis, men nå har jeg kommet såpass langt at jeg tror det bærer helt fram.

Men poenget med posten: Ettersom jeg skriver så innmari lite og for å variere litt og holde liv i bloggen, tenkte jeg å gjengi et dikt fra en diktsamling jeg leser. Jeg er en parallelleser - for tiden ligger det ni bøker på nattbordet -, og jeg har alltid en diktsamling liggende. For tiden er det svenske Ylva Eggehorn, gjendiktning i utvalg av den norske forfatteren Alfred Hauge. Flere fine dikt. Ett av dem heter "De enkleste ordene":

De enkleste ordene
de fattigslige
de foraktede...
dem som man tar i munnen hver eneste dag
halvlunkne
forslitte
så tamme i smaken
som skorpefri gaudaost.
Dem som man fort glemmer
hvordan de så ut,
bindeordene,
de kjedelige, trivielle
som ingenting er,
som ikke kan fly
men ikke kryper heller.
Hjerte
og smerte
kommer til å bestå
når all finkultur er blåst bort
og all debatt om originalitet
er avgått ved døden.